I fasten gjennomlever vi hele frelseshistorien: Hvordan vår egen falne natur har behov for omvendelse, at Gud tar oss imot som en elskende Far, men også er en rettferdig Gud. Vi minnes hvordan det første mennesket ble skapt til å vokse i enhet med Gud, men falt bort. Den store botskànonen hjelper oss å se vår egen fallenhet og angre.
Deretter bringer Kirken oss Ortodoksiens søndag som svar på hvor vi kan finne frelse - gjennom et liv i Kirken, i enhet med Gud, ikke som et nytt paradis, men som et sykehus for oss som er syke i sjel og kropp.
Vi skrifter ofte i fasten, tar imot oljesmørelsens sakrament for å bli helet, og forbereder oss grundig og ofte til å ta imot Herrens Blod og Legeme i Nattverden.
Korsets opphøyelse inspirerer oss til fortsatt kamp med våre egne svakheter, og eksemplene til de hellige hjelper oss å forstå at det er mulig å bli Gud-lik, men kun i Kirken og kun gjennom Guds nåde, som vi forsøker å arbeide med og ikke mot.
Til slutt kommer den siste, intense uken: Kristus vekker opp Lasarus fra de døde, og vi ber og håper på at vi også vekkes opp fra vår åndelige død til liv med Gud. På Palmesøndag gleder vi oss barnlig over Seierskongens inntog. Kontrasten blir stor til den stille uken, som går i stillhet. Vi følger med til det siste måltidet, nattverdens innstiftelse, før vi plutselig står ved Korsets fot og hører alle lidelsesevangeliene. Langfredag kveld ser vi Kristi grav foran oss, og kysser Hans døde legeme med ærefrykt. Vi deltar i gravferdsprosesjonen, som ender med et håp om oppstandelse i et bevegende profeti fra profeten Jeremia.
På påskeaften skjer noe stort - etter alle profetiene om oppstandelsen blir kapellet med ett fylt av lys og lyse tekstiler, med glade, men ennå høytidelige melodier. Kanskje var det nettopp nå Kristus ødela Hades' porter og slapp ut de døde? Vi forbereder oss ivrig til oppstandelsen, og kysser før midnatt det døde Legemet til Kristus i gravet en siste gang. Så går vi i prosesjon med tente lys og inderlig bønn om å få ta del og se det store underet.
Selve påskemiddnattsgudstjenesten begynner med utropet:
Kristus er oppstanden! Sannelig er Han oppstanden!
